Fjellkvilerne på Sjusjøen ønsker å hedre fjellkongen og friluftsmannen Ludvig Olestadengen ved at de hvert år på sin samling i januar utnevner en av de tilstedeværende medlemmer av brorskapet, dog av ulik grad, til ærestittelen ”Årets Ludvig.”

Om Ludvig kan sies:Ludvig ble født 31. oktober 1887 på Olestadengen, og døde 14. juni 1955.

Som eneboer ved Kroksjøen gjennom mer enn 40 år, gikk han under hederstittelen Fjellkongen Ludvig. Han var konge i sitt eget rike, men var fullt og helt seg selv, uten hensyn til hva andre mente. Om han var fattig på gods og gull, var han allikevel en av de rikeste mennesker i Sjusjøtraktene. Han trivdes på fjellet, og satt ofte og lot  blikket fare over sitt fjellrike, en verden han følte var en del av ham, der han småpratet med dyr og fugler, og hadde sitt naturlige forhold til fjellbjørka og rotstubbene. Alt i naturen var for ham liv.

Personen som utnevnes til ”Årets Ludvig” må tilfredstille følgende krav:

1.    Han må være munter og ha godt humør.

2.    Han må være en mester i replikkens kunst.  Replikkene kan gjerne være skarpe,
  men aldri bitre og sårende 

3.    Hans stier må gå vidt og bredt, over flyer og fjell.

4.    Han må være en god jeger eller fisker, være sterk, og ha god kondisjon.

5.    Han må være en god venn.

6.    Han må ha overnattet ute midtvinters.

Det går et sus over fjella,  det er naturens bønn
og takk til han som engang levde  og ble kalt villmarkens sønn.
Han hadde vidda som sin kirke, om han var fattig  var han likevel rik, gla og lett.
Om det var finvær, om det var stormkast,  på fjellet der trivdes han rett og slett
Og naturens bønn den går nå til liten, naturens bønn den går nå  til stor
og vindsuset hvisker,  ”gjør som´n  Ludvig” Trå varsomt, elsk din jord.

Årets ærestittel går i år til KNUT LIE HANSEN